Utroskap
➡ ♥♥♥ Link: Utro med gift mann
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Joann1992
Det har vart ca 1 år. Mange kvinner som oppdager at mannen deres har vært utro, vet hvem han har vært utro med — før han forteller det selv. Når sjalusi blir sykelig kan den være like farlig som alvorlige psykiske problemer.
Jeg vil bare at du skal tenke over hva du gjør. Det jeg virkelig har savnet i alle disse årene er det jeg trodde jeg fikk da vi giftet oss, nemelig en trofast kone. Hvordan ville du for eksempel reagert nå, hvis du fikk vite at han hadde sex med en annen jente på din alder?
Forum - Måske forkert, ja, men man drukner i børn, pligter, job og har ikke overskud som dengang, man var ung og smaskforelsket i jer.
Jeg har involvert meg med en kollega som er gift og har to barn. Vi var gode venner som startet å flørte og det utviklet seg til det jeg vil kalle et forhold. Vi jobber på et lite kontor og det ble derfor naturlig at vi var mye sammen og snek oss unna når vi kunne. Vi møttes på kontoret utenfor arbeidstid, var ute på sosiale begivenheter med jobb hvor vi snek oss unna, spiste lunsj ute og jeg møtte et av barna hans. Vi har ikke hatt sex, men det har vært daglig kyssing, tafsing m. Det har selvfølgelig vært en seksuell tone, men vi har også fokusert på å bli kjent og funnet ut av vi trives utrolig godt sammen. Vi har daglig snakket konstant sammen etter jobb og han har sendt meg masse bilder av han og barna. Premissene for forholdet vårt var at vi likte hverandre veldig godt, kunne se en fremtid sammen og at vi skulle se hva dette kunne bli. Jeg er utrolig forelsket og var helt blind og levde i håpet om at han skulle velge meg. Han fortalte meg at han visste hva han hadde i forholdet til kona, at det ikke fungerte optimalt og at han ikke elsket henne som han burde, men at han nå hadde funnet en personen han likte enormt godt. Jeg opplevde det som en reel sjanse for han sa det kunne bli oss to, men at han trengte tid. Etter en periode over noen mnd fattet kona mistanke og han fortalte at vi hadde kysset litt en kveld, men dette er er kun en bitteliten del av sannheten. Han fikk meg til å være med på løgnen fordi jeg ville gjøre det som var lettest for han. Alt han har sagt til henne om oss har vært løgn. Fra hvor lenge det har pågått til kommunikasjon vår i denne perioden etter hun fikk vite det. Hun tok kontakt med meg på Facebook hvor hun ville ha svar på hvor lenge det hadde pågått og jeg fulgte instruksene hans for at hun skulle tro meg. Jeg er klar over at jeg har tatt et rottent valg, involvert meg med en gift man og at det er galt. Det var aldri planen å legge meg etter han, men jeg er forelsket i denne mannen. Han har sagt at for nå kan han ikke fortsette og vi må stoppe kontakten. Jeg har prøvd utrolig hardt og la dette være, men jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg tror innerst inne at han ønsker å være sammen med meg, men at han er redd for hvordan det påvirker barna. Jeg vil at han skal legge alle kortene på bordet for sin kona da jeg ikke syns det er rettferdig ovenfor henne og meg selv. Han har løyet ekstremt ovenfor henne og det har han for meg. Han har presset meg og dratt meg inn i løgnene sine. Jeg vet at jeg tok en del i det da jeg frivillig gikk inn i forholdet, men vil jeg ikke bidra mer. Hun har tatt kontakt med meg for å vite sannheten og da må jo dette være viktig for henne å få klarlagt. Alt må på bordet for at alle tre parter skal kunne komme seg videre og ta de valgene som er riktig for sånn situasjon er blitt nå. Jeg har gjort feil og tar ansvar for det. Han har også gjort feil, det var han med forpliktelser og risiko. Kona hans har lagt all skyld på meg fordi hun ikke skjønner at jeg kunne legge meg etter en mann bare pga et kyss. Her er det snakk om dyptliggende følelser, selv om jeg skjønner at det ikke gjør situasjon lettere for henne. Jeg tviler på at han ønsker å fortelle henne sannheten etter at han nå har rodd i land en enorm løgn. Er det helt urimelig av meg å kreve at han forteller henne sannheten hvis ikke så gjør jeg det? Han har løyet ekstremt ovenfor henne og det har han for meg. Han har presset meg og dratt meg inn i løgnene sine. Jeg vet at jeg tok en del i det da jeg frivillig gikk inn i forholdet, men vil jeg ikke bidra mer. Alt må på bordet for at alle tre parter skal kunne komme seg videre og ta de valgene som er riktig for sånn situasjon er blitt nå. Jeg har gjort feil og tar ansvar for det. Han har også gjort feil, det var han med forpliktelser og risiko. Kona hans har lagt all skyld på meg fordi hun ikke skjønner at jeg kunne legge meg etter en mann bare pga et kyss. Her er det snakk om dyptliggende følelser, selv om jeg skjønner at det ikke gjør situasjon lettere for henne. Jeg tviler på at han ønsker å fortelle henne sannheten etter at han nå har rodd i land en enorm løgn. Er det helt urimelig av meg å kreve at han forteller henne sannheten hvis ikke så gjør jeg det? Du driter vel lang vei i kona og ønsker å gjøre det beste for deg selv? Det virker som en veldig egoistisk handling. Ikke prøv å gjør det om til noe det ikke er. Alle kortene må ikke på bordet for at du skal komme deg videre, men du ønsker nå å sladre i håp om at kona går i fra mannen. Nei, jeg syns ikke du skal fortelle noe til kona, jeg syns helt ærlig at du skal ta deg sammen og slutte og gå rundt å kysse på denne mannen. Handlinger sier mer om deg enn dine egne beskrivelser, og det som gjør det til et godt menneske er hvordan man oppfører seg i forskjellige situasjoner. Akkurat som den du er i nå. Han har rett og slett valgt kona. Hvis han ville ha deg så hadde han en gyllen mulighet til å gå nå som kona vet om utroskapet. At han faktisk velger å bli hos henne og ordne opp sier hvor mye han faktisk vil være med henne og familien. De kommer rett og slett foran hva han -muligens- føler for deg. Mange barn har skilte foreldre og det har blitt helt vanlig i dagens samfunn. Jeg tror at kjærligheten og familien de to har sammen overgår deres fjortisklining i oppgangen. Du tror sikkert at det dere har er så inderlig spesielt og fint, og at det går over alt annet. Det gjør det tydeligvis ikke. Hadde det vært så spesielt og bra så hadde han gått fra kona for lenge siden! Det er ikke opp til meg å fortelle henne sannheten, men er det virkelig slik at dere tror kona ikke vil vite sannheten når hun har tatt kontakt med meg for å få svar? Er det sånn at de fleste ikke ønsker å vite sannheten om utroskap? Jeg hører hva dere sier og jeg vet innerst inne at det er riktig å la dette ligge. Jeg synes du bør fortelle henne det. Det mest ideelle ville jo vært om han gjorde det, men han har jo bare løyet til henne, og hun fortjener å få vite sannheten. Nå har hun jo faktisk spurt deg, og etter det du har gjort så er jo dette en måte å gjøre litt opp for deg. Mener ikke å dømme deg på noe vis, og skjønner dette er vondt for deg, men bare tenk så vondt det må være for henne. Hun skjønner nok at det ligger mer bak enn bare ett lite kyss. Jeg har involvert meg med en kollega som er gift og har to barn. Vi var gode venner som startet å flørte og det utviklet seg til det jeg vil kalle et forhold. Vi jobber på et lite kontor og det ble derfor naturlig at vi var mye sammen og snek oss unna når vi kunne. Vi møttes på kontoret utenfor arbeidstid, var ute på sosiale begivenheter med jobb hvor vi snek oss unna, spiste lunsj ute og jeg møtte barna hans. Vi møttes i trappegangen flere ganger om dagen for å kysse og timet når vi parkerte for å kunne si god morgen til hverandre i fred. Vi har ikke hatt sex, men det har vært daglig kyssing, tafsing m. Det har selvfølgelig vært en seksuell tone, men vi har også fokusert på å bli kjent og funnet ut av vi trives utrolig godt sammen på det personlige planet. Vi har daglig snakket konstant sammen etter jobb via snapchat og han har sendt meg masse bilder av han og barna. Premissene for forholdet vårt var at vi likte hverandre veldig godt, kunne se en fremtid sammen og at vi skulle se hva dette kunne bli. Jeg lot meg selv bli med på det selv om han var gift og det var ekstremt galt. Jeg er utrolig forelsket og var helt blind og levde i håpet om at han skulle velge meg. Han fortalte meg at han visste hva han hadde i forholdet til kona, at det ikke fungerte optimalt og at han ikke elsket henne som han burde, men at han nå hadde funnet en personen han likte enormt godt. Jeg opplevde det som en reel sjanse for han sa det kunne bli oss to, men at han trengte tid. Etter en periode over noen mnd fattet kona mistanke og dro en løgn om at vi hadde blitt sett for at han skulle innrømme utroskapet. Han fortalte at vi hadde kysset litt en kveld, men dette er er kun en bitteliten del av sannheten. Han fikk meg til å være med på løgnen fordi jeg ville gjøre det som var lettest for han. Alt han har sagt til henne om oss har vært løgn. Fra hvor lenge det har pågått til kommunikasjon vår i denne perioden etter hun fikk vite det. Hun tok kontakt med meg på Facebook hvor hun ville ha svar på hvor lenge det hadde pågått og jeg fulgte instruksene hans for at hun skulle tro meg. Jeg er klar over at jeg har tatt et rottent valg, involvert meg med en gift man og at det er galt. Det var aldri planen å legge meg etter han, men jeg er utrolig forelsket i denne mannen. Han har også sagt og gjort ting som tilsier at han er det i meg også. Jeg er utrolig såret over alt han har gjort mot meg i etterkant, men dette er et menneske jeg ikke ønsker og klarer å gi slipp på. Han skal nå ordne opp med kona pga barna. Jeg har prøvd utrolig hardt og la dette være, men jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg tror innerst inne at han ønsker å være sammen med meg, men at han er redd for hvordan det påvirker barna. Så - Hva skal jeg gjøre nå? Dere kan fortelle meg at dette er en utro jævel jeg ikke må bruke mer tid på, men han er virkelig ikke et dårlig menneske. Vi klikker utrolig godt og dette er en mann jeg ønsker å satse på. Jeg vil at han skal legge alle kortene på bordet for sin kona da jeg ikke syns det er rettferdig ovenfor henne og meg selv. Han har løyet ekstremt ovenfor henne og det har han for meg. Han har presset meg og dratt meg inn i løgnene sine. Jeg vet at jeg tok en del i det da jeg frivillig gikk inn i forholdet, men vil jeg ikke bidra mer. Alt må på bordet for at alle tre parter skal kunne komme seg videre og ta de valgene som er riktig for sånn situasjon er blitt nå. Jeg har gjort feil og tar ansvar for det. Han har også gjort feil, det var han med forpliktelser og risiko. Kona hans har lagt all skyld på meg fordi hun ikke skjønner at jeg kunne legge meg etter en mann bare pga et kyss. Her er det snakk om dyptliggende følelser, selv om jeg skjønner at det ikke gjør situasjon lettere for henne. Jeg tviler på at han ønsker å fortelle henne sannheten etter at han nå har rodd i land en enorm løgn. Er det helt urimelig av meg å kreve at han forteller henne sannheten hvis ikke så gjør jeg det? Som om du tenker på kona i alt dette. Du vil han skal fortelle konen for da blir hun rasende, kanskje hun ber han dra, for en liten stund, eller kanskje for alltid.. Du var med på alle løgnene og utroskapen, det var ikke han som presset deg til noen ting. Som et voksent menneske er du ansvarlig for dine egne handlinger, og hvor mye du lyver for dine medmennesker. Når som helst kunne du backet ut og sagt; nok er nok, dette vil jeg ikke være med på lengre. Men du gjorde det ikke. Alt må på bordet mellom han og konen. Du er ikke en del av deres partnerskap, og skal de finne ut av det må de gjøre det alene. Du har ingen plass ved det forhandlingsbordet, og ønske om å få alt ut i det åpne hjelper som sagt kun deg, da det åpner for at han forlater sin kone, enten villig eller ved at hun ber han gjøre det. Det riktige valget nå er at du backer ut og lar han fikse sitt ekteskap. Kan det ikke fikses og hun krever skilsmisse, da kan du og han snakke om en eventuell fremtid... Det er ikke snakk om dyptliggende følelser her, det er snakk om lidenskap og kåthet. Hadde det vært følelser ville det endt med skilsmisse for lenge siden og et nytt liv sammen med deg. Du er i skyggen, hemligheten som han ikke kan fortelle noen om, den potensielt ødeleggende tilstedeværelsen i hans liv, som har en fot inn og en fot ut. Og nei, selvfølgelig gjør det ikke situasjonen lettere for henne. Så snilt av deg å innse det og likevel ønske å si det. Som om du ikke har påført henne nok smerte allerede med å knulle mannen hennes.... Du kan kreve hva du vil men om han gjør det er en annen sak. Han er for det første en uærlig og moraløs mann, så hvorfor han nå skal bry seg om ærlighet og å være god mot sin kone, vet jeg ikke. Kanskje han har innsett at han elsker henne likevel,ikke vil såre henne mer enn han har gjort og kanskje fordi han ikke vil bryte med henne og risikere å bli kastet på hodet og ræva ut av huset. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg håper det ender vondt for dere begge. Jeg håper konen kaster han ut av huset, skiller seg og tar alt han eier, samt barna. Jeg håper karma biter dere begge i ræven og dere en gang selv innser hvor vondt et slikt svik føles. Jeg håper barna er for unge til å forstå hvor stor dritt deres far er, og hvor mange kjerringer det finnes der ute. Jeg håper du og mannen føler et ødelagt ekteskap, ødelagte liv og en potensielt ødelagt barndom var verdt det dere gjorde.. Vi var gode venner som startet å flørte og det utviklet seg til det jeg vil kalle et forhold. Vi jobber på et lite kontor og det ble derfor naturlig at vi var mye sammen og snek oss unna når vi kunne. Vi møttes på kontoret utenfor arbeidstid, var ute på sosiale begivenheter med jobb hvor vi snek oss unna, spiste lunsj ute og jeg møtte barna hans. Vi møttes i trappegangen flere ganger om dagen for å kysse og timet når vi parkerte for å kunne si god morgen til hverandre i fred. Vi har ikke hatt sex, men det har vært daglig kyssing, tafsing m. Det har selvfølgelig vært en seksuell tone, men vi har også fokusert på å bli kjent og funnet ut av vi trives utrolig godt sammen på det personlige planet. Vi har daglig snakket konstant sammen etter jobb via snapchat og han har sendt meg masse bilder av han og barna. Premissene for forholdet vårt var at vi likte hverandre veldig godt, kunne se en fremtid sammen og at vi skulle se hva dette kunne bli. Jeg lot meg selv bli med på det selv om han var gift og det var ekstremt galt. Jeg er utrolig forelsket og var helt blind og levde i håpet om at han skulle velge meg. Han fortalte meg at han visste hva han hadde i forholdet til kona, at det ikke fungerte optimalt og at han ikke elsket henne som han burde, men at han nå hadde funnet en personen han likte enormt godt. Jeg opplevde det som en reel sjanse for han sa det kunne bli oss to, men at han trengte tid. Etter en periode over noen mnd fattet kona mistanke og dro en løgn om at vi hadde blitt sett for at han skulle innrømme utroskapet. Han fortalte at vi hadde kysset litt en kveld, men dette er er kun en bitteliten del av sannheten. Han fikk meg til å være med på løgnen fordi jeg ville gjøre det som var lettest for han. Alt han har sagt til henne om oss har vært løgn. Fra hvor lenge det har pågått til kommunikasjon vår i denne perioden etter hun fikk vite det. Hun tok kontakt med meg på Facebook hvor hun ville ha svar på hvor lenge det hadde pågått og jeg fulgte instruksene hans for at hun skulle tro meg. Jeg er klar over at jeg har tatt et rottent valg, involvert meg med en gift man og at det er galt. Det var aldri planen å legge meg etter han, men jeg er utrolig forelsket i denne mannen. Han har også sagt og gjort ting som tilsier at han er det i meg også. Jeg er utrolig såret over alt han har gjort mot meg i etterkant, men dette er et menneske jeg ikke ønsker og klarer å gi slipp på. Han skal nå ordne opp med kona pga barna. Jeg har prøvd utrolig hardt og la dette være, men jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg tror innerst inne at han ønsker å være sammen med meg, men at han er redd for hvordan det påvirker barna. Så - Hva skal jeg gjøre nå? Dere kan fortelle meg at dette er en utro jævel jeg ikke må bruke mer tid på, men han er virkelig ikke et dårlig menneske. Vi klikker utrolig godt og dette er en mann jeg ønsker å satse på. Jeg vil at han skal legge alle kortene på bordet for sin kona da jeg ikke syns det er rettferdig ovenfor henne og meg selv. Han har løyet ekstremt ovenfor henne og det har han for meg. Han har presset meg og dratt meg inn i løgnene sine. Jeg vet at jeg tok en del i det da jeg frivillig gikk inn i forholdet, men vil jeg ikke bidra mer. Alt må på bordet for at alle tre parter skal kunne komme seg videre og ta de valgene som er riktig for sånn situasjon er blitt nå. Jeg har gjort feil og tar ansvar for det. Han har også gjort feil, det var han med forpliktelser og risiko. Kona hans har lagt all skyld på meg fordi hun ikke skjønner at jeg kunne legge meg etter en mann bare pga et kyss. Her er det snakk om dyptliggende følelser, selv om jeg skjønner at det ikke gjør situasjon lettere for henne. Jeg tviler på at han ønsker å fortelle henne sannheten etter at han nå har rodd i land en enorm løgn. Er det helt urimelig av meg å kreve at han forteller henne sannheten hvis ikke så gjør jeg det? Ja, det er helt urimelig av deg. Ligg unna, han har gjort deg en tjeneste ved å gå tilbake til kona. Han hadde gjort kona en tjeneste ved å gå til deg, men så heldig var hun ikke. Vær glad for at flaksen var på din side denne gangen. Husk at når noen er utro, spesielt over tid, er det ikke bare fordi de møter en tiltrekkende person. Det er fordi de ikke har respekt for sin nåværende partner og sitt forhold. De unnskylder seg selv og tar ikke ansvar for egne valg. Et slikt menneske skal du være glad du er kvitt. Ai, jeg visste at jeg var et rottent menneske, men dette ble tøffere å lese enn først antatt. Jeg tar på meg ansvar for det jeg har gjort og at mine valg har påført henne smerte og vil prege henne for evig. På en side vil jeg at hun skal vite sannheten fordi hun har spurt meg direkte om den. Hun ville høre sannheten fra meg da hun ikke visste hva hun skulle gjøre videre. Spør man om sannheten regner jeg med at man vil ha den. Egoistiske grunner kommer jeg ikke unna heller. Vet hun alt vil hun enten ta et valg om å skilles eller ikke. Det fører til at han enten blir eller ikke blir sammen med meg. Hvis hun noen gang skulle spørre meg igjen da? Skal jeg likevel fortsette å lyve? Ai, jeg visste at jeg var et rottent menneske, men dette ble tøffere å lese enn først antatt. Jeg tar på meg ansvar for det jeg har gjort og at mine valg har påført henne smerte og vil prege henne for evig. På en side vil jeg at hun skal vite sannheten fordi hun har spurt meg direkte om den. Hun ville høre sannheten fra meg da hun ikke visste hva hun skulle gjøre videre. Spør man om sannheten regner jeg med at man vil ha den. Egoistiske grunner kommer jeg ikke unna heller. Vet hun alt vil hun enten ta et valg om å skilles eller ikke. Det fører til at han enten blir eller ikke blir sammen med meg. Hvis hun noen gang skulle spørre meg igjen da? Skal jeg likevel fortsette å lyve? Om du skulle bli spurt igjen, da sier du bare at dette er mellom henne og hennes mann. Si at du ikke har lyst å svare på dette, be henne spørre han hun er gift med. Hans som er ansvarlig, han som er gift. Skjønner du ikke har det noe godt, at du ikke er et ondt menneske, at det er vanskelig. La de finne ut av det, hvordan takler konen at dere jobber sammen, må være tøft for henne? Jeg tror at kjærligheten og familien de to har sammen overgår deres fjortisklining i oppgangen. Du tror sikkert at det dere har er så inderlig spesielt og fint, og at det går over alt annet. Det gjør det tydeligvis ikke. Hadde det vært så spesielt og bra så hadde han gått fra kona for lenge siden! Vil bare skyte inn at jeg er uenig i dette. Har man barn i et forhold, er det garantert ekstra vanskelig å forlate et samliv! At vedkommende skylder på barna, som du skriver, er antakelig helt reelt. Dersom et forhold ikke er destruktivt, bør man fortsette samlivet for barnas skyld. Har man valgt å få barn, får man jaggu tåle litt! Man skal ikke forlate familien bare fordi man ikke er forelsket lenger og sex'en er kjedelig. Om du skulle bli spurt igjen, da sier du bare at dette er mellom henne og hennes mann. Si at du ikke har lyst å svare på dette, be henne spørre han hun er gift med. Hans som er ansvarlig, han som er gift. Skjønner du ikke har det noe godt, at du ikke er et ondt menneske, at det er vanskelig. La de finne ut av det, hvordan takler konen at dere jobber sammen, må være tøft for henne? Hun stilte først et ultimatum med at jeg måtte slutte hvis ikke ble et skilsmisse. Det kravet følte jeg ikke hun kunne stille til meg, da det kun er hennes mann hun kan kreve det av. Han ville ikke at jeg skulle slutte og valgte da å bytte jobb. Aldri skjønt meg på hvorfor folk driver med utroskap og de veit hvor mye de har å tape på det... Syns du virkelig det er verdt det å ødelegge den familien mer enn den allerede er ødelagt. Beklager å måtte si det, men både du og denne mannen er begge utrolig dårlige mennesker som har hjertet til å gjøre noe sånt. Om han er så jævlig glad i deg så burde han skille seg, også ha et ''forhold'' mellom deg, men ikke gå rundt og lyve for kone og barn. Og det at du liksom er med på det hele gjør hele greia 10x ganger verre Vil bare skyte inn at jeg er uenig i dette. Har man barn i et forhold, er det garantert ekstra vanskelig å forlate et samliv! At vedkommende skylder på barna, som du skriver, er antakelig helt reelt. Dersom et forhold ikke er destruktivt, bør man fortsette samlivet for barnas skyld. Har man valgt å få barn, får man jaggu tåle litt! Man skal ikke forlate familien bare fordi man ikke er forelsket lenger og sex'en er kjedelig. Enig i det, frem til mannen finner seg ny dame i smug. Selv mannen som er frekk nok til å introdusere elskerinnen til barna skjønner vel at det skader barndommen deres langt mer enn om han fra starten av hadde gått fra mor og de kunne ha hatt et greit samarbeid. Jeg har involvert meg med en kollega som er gift og har to barn. Vi var gode venner som startet å flørte og det utviklet seg til det jeg vil kalle et forhold. Vi jobber på et lite kontor og det ble derfor naturlig at vi var mye sammen og snek oss unna når vi kunne. Vi møttes på kontoret utenfor arbeidstid, var ute på sosiale begivenheter med jobb hvor vi snek oss unna, spiste lunsj ute og jeg møtte barna hans. Vi møttes i trappegangen flere ganger om dagen for å kysse og timet når vi parkerte for å kunne si god morgen til hverandre i fred. Vi har ikke hatt sex, men det har vært daglig kyssing, tafsing m. Det har selvfølgelig vært en seksuell tone, men vi har også fokusert på å bli kjent og funnet ut av vi trives utrolig godt sammen på det personlige planet. Vi har daglig snakket konstant sammen etter jobb via snapchat og han har sendt meg masse bilder av han og barna. Premissene for forholdet vårt var at vi likte hverandre veldig godt, kunne se en fremtid sammen og at vi skulle se hva dette kunne bli. Jeg lot meg selv bli med på det selv om han var gift og det var ekstremt galt. Jeg er utrolig forelsket og var helt blind og levde i håpet om at han skulle velge meg. Han fortalte meg at han visste hva han hadde i forholdet til kona, at det ikke fungerte optimalt og at han ikke elsket henne som han burde, men at han nå hadde funnet en personen han likte enormt godt. Jeg opplevde det som en reel sjanse for han sa det kunne bli oss to, men at han trengte tid. Etter en periode over noen mnd fattet kona mistanke og dro en løgn om at vi hadde blitt sett for at han skulle innrømme utroskapet. Han fortalte at vi hadde kysset litt en kveld, men dette er er kun en bitteliten del av sannheten. Han fikk meg til å være med på løgnen fordi jeg ville gjøre det som var lettest for han. Alt han har sagt til henne om oss har vært løgn. Fra hvor lenge det har pågått til kommunikasjon vår i denne perioden etter hun fikk vite det. Hun tok kontakt med meg på Facebook hvor hun ville ha svar på hvor lenge det hadde pågått og jeg fulgte instruksene hans for at hun skulle tro meg. Jeg er klar over at jeg har tatt et rottent valg, involvert meg med en gift man og at det er galt. Det var aldri planen å legge meg etter han, men jeg er utrolig forelsket i denne mannen. Han har også sagt og gjort ting som tilsier at han er det i meg også. Jeg er utrolig såret over alt han har gjort mot meg i etterkant, men dette er et menneske jeg ikke ønsker og klarer å gi slipp på. Han skal nå ordne opp med kona pga barna. Jeg har prøvd utrolig hardt og la dette være, men jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg tror innerst inne at han ønsker å være sammen med meg, men at han er redd for hvordan det påvirker barna. Så - Hva skal jeg gjøre nå? Dere kan fortelle meg at dette er en utro jævel jeg ikke må bruke mer tid på, men han er virkelig ikke et dårlig menneske. Vi klikker utrolig godt og dette er en mann jeg ønsker å satse på. Jeg vil at han skal legge alle kortene på bordet for sin kona da jeg ikke syns det er rettferdig ovenfor henne og meg selv. Han har løyet ekstremt ovenfor henne og det har han for meg. Han har presset meg og dratt meg inn i løgnene sine. Jeg vet at jeg tok en del i det da jeg frivillig gikk inn i forholdet, men vil jeg ikke bidra mer. Alt må på bordet for at alle tre parter skal kunne komme seg videre og ta de valgene som er riktig for sånn situasjon er blitt nå. Jeg har gjort feil og tar ansvar for det. Han har også gjort feil, det var han med forpliktelser og risiko. Kona hans har lagt all skyld på meg fordi hun ikke skjønner at jeg kunne legge meg etter en mann bare pga et kyss. Her er det snakk om dyptliggende følelser, selv om jeg skjønner at det ikke gjør situasjon lettere for henne. Jeg tviler på at han ønsker å fortelle henne sannheten etter at han nå har rodd i land en enorm løgn. Er det helt urimelig av meg å kreve at han forteller henne sannheten hvis ikke så gjør jeg det? Har vært i en lignende situasjon, der jeg endte opp med å si til ham at han burde fortelle henne alt, fordi halve byen allerede visste om oss. Det var derfor bedre at hun fikk det fra ham enn fra dem. Det ble jo et ekstra press for ham, men han hadde tenkt å forlate henne, det var bare veldig vanskelig for ham å time det pga hun var så avhengig av ham på alle måter de hadde ikke felles barn. Han endte opp med å fortelle alt når hun omsider spurte ham om han hadde vært utro hatt mistanke lenge. Eller han fortalte heller ikke alt, fordi han ikke ville såre henne mer enn nødvendig. Men han ønsket å flytte ut, og de er nå separert. Vi har dog valgt å ikke bli kjærester, men å se hva som skjer, og bare ta alt som det kommer. Han var ferdig med henne når han traff meg, og vi hadde et forhold i nesten 3 år før han fortalte henne. Jeg vet dog at det handler om samvittighet, økonomi, familie, venner og barn for mange. Og ingen eier forøvrig den andre, selv om man er gift. Er man utro er det et symptom på noe, selv om noen menn ikke eier skrupler og lyver ivei og kun skal ha i pose og sekk. Det er derimot mange som ikke er sånn.